\ Plastdragebok -

Hvordan det er å være lesehest og ha migrene

Først vil jeg bare si at jeg er heldig, mine migreneanfall er ikke så fæle lenger, det føles ikke ut som jeg kommer til å dø slik det gjorde for noen år siden når disse anfallene kom. 

For de som ikke vet hva migrene er så kan det enkelt forklares med at det er anfall hvor man får dunkende smerter i hodet og kan bli veldig kvalm, det varierer fra person til person. Migrene er arvelig, min mor sliter med migrene, min mormor, søster, tante, altså de fleste i min familie som er hunkjønn. 

Når jeg får migrene dukker det opp en slags fllimring foran øynene mine som gjør at jeg ikke kan se i ca. et kvarter før hodepinen og kvalmen setter inn. Hva som utløser migrene er veldig forskjellig, det kan være alt mulig, for mye søvn, for lite søvn, for lite mat, for mye trening, for lite trening, for mye sol, for mye sjokolade, altså, det er veldig mye. 

Disse tingene som kommer foran øynene mine er det som gjør det vanskelig å være lesehest og ha migrene. Selve anfallet varer ca. 3-4 timer for meg, og da ligger jeg som regel i et mørkt rom og prøver å sove det av meg. 

Men så kommer dagene etter. Øynene mine blir helt rare og kan være det i en uke etterpå, på den uka får jeg vondt i hodet, blir sliten, trøtt av å se og spesielt av å lese. Det er veldig vanskelig å forklare, men ting og spesielt bokstaver kan plutselig forsvinne og det gjør det naturligvis vanskelig å lese, samtidig som det gjør vondt, spesielt i panneområde. 

Det er altså veldig vanskelig for meg å lese i uka etter jeg har hatt migrene, hver gang noe forsvinner foran øynene mine får jeg et lite sug i magen, jeg blir veldig nervøs for å få migrene igjen. Jeg prøver derfor å lese så lite som det er mulig, for hvis jeg leser et par sider i en bok blir hodet mitt veldig slitent. 

Dette var bare en liten informasjonsdump om migrene. 

Hvis det er flere lesehester der ute som også sliter med migrene, fortell meg gjerne om deres erfaring og om dere har noen tips som kan hjelpe mot synsvansker i ettertid. 


Bokomtale: Divergent av Veronica Roth

Forfatter: Veronica Roth. 
Utgivelsesår: 2011

Handling: Boka er skrevet fra Beatrice, senere Tris, sitt syn. Den handler om en dystopisk versjon av Chicago hvor alle menneske er delt inn i forksjellige factions, etter hva slags egenskaper de anser som viktigst. Tris lever i Abnegation, en faction som setter selvoppofrelse høyest. Når man er 16 er man nødt til å velge den faction man har lyst til å leve i resten av livet. Denne verdens motto er "Faction before blood".

Før man skal velge hvilken faction man vil leve i, skal man gjennom en test som viser hvilken faction man passer best i. Tris sine resultater viser at hun ikke bare tilhører en faction, men tre, hun er Divergent. Og det er ekstremt farlig.

Omtale: For det første synes jeg ikke denne boka skal sammenliknes med The Hunger Games, siden den ikke kan måle seg i det hele tatt. Jeg vet ikke hva som gjorde at jeg ikke ble helt overvist av denne boka, men jeg tror den manglet en viktig nerve som bare ikke var tilstedet. Boka starter veldig brått, noe som så klart kan være positivt, men allikevel syntes jeg at litt mer innføring i denne verdenen kunne vært på sin plass. 

For det andre synes jeg karakteren var litt for kjedelig. Foruten hovedkarakteren ble nesten alle de andre karakterene flate og stereotypiske. 

Handlingen var forsåvidt grei, den hadde spenningskurver, et par overraskelsesmoment og det var ikke mange tørkeperioder hvor det ikke skjedde noe. Og den var lettlest. De korte kapitlene gjorde det litt enklere å legge fra seg boka, men det er jo selvfølgelig en smaksak, andre kan jo like korte kapitler. 

Man kunne lett se at hovedkarakteren utviklet seg og det er bra. Hun hadde både dårlig og gode personlighetstrekk og var definitivt en karakter man kan kjenne seg igjen i. 

For å oppsummere vil jeg si at dette var en lettlest bok i et dystopisk univers, en sterk hovedperosn, en heltinne man lett kan kjenne seg igjen i, men allikevel føler jeg at den ikke tar deg ned i dybden. Den er litt overfladisk. Men alt i alt en grei bok å lese. 

Karakter: 5/10


Fantasybøker og hvorfor de alltid må opptre i flokk.

Jeg elsker fantasy, det er den sjangeren jeg har lest mest av, den jeg leser mest av og den jeg kommer til å lese mer av i fremtiden. Men det er en ting som irriterer meg med fantasysjangeren som jeg bare må få ut. 

Hvorfor må fantasybøker alltid være i serier? 

På en måte så skjønner jeg det jo, hvis man har brukt en evighet på å utvikle et univers føles det kanskje litt mye jobb for bare en bok, samt at fantasy er jo en episk sjanger, det er ikke hverdagslige ting som skjer og det kan være litt av en oppgave å lage en episk fantasy påen bok. Men allikevel er dette noe som jeg har irritert meg litt over. Hvis man leser masse fantasybøker, da leser man jo også samtidig utrolig mange serier på en gang, og det er klart at for noen kan det være litt mye å bite over på en gang. Sånn er det litt for meg. 

Akkurat nå er jeg sikkert midt inni 10 fantasyserier og hver gang jeg starter på en ny fantasybok, ett nytt univers, starter jeg jo også på en ny serie, og egentlig føler jeg at jeg har nok med de jeg har, men samtidig vil jeg ha nytt pust inn i lesevanene.  

Bildekilde

- Er det noen andre her som har tenkt på det samme? 

- Er det noen som har en singel fantasybok å anbefale? 


Divergent - En smakebit på søndag.

En smakebit på søndag fungerer slik at man legger ut et par setninger av den boka man holder på med. Ingen spoilere. Alle smakebitene samles hver uke i et egent innlegg av Flukten fra Virkeligheten som startet dette konseptet. Innlegget kan bli funnet her. Slik kan man hoppe fra smakebit til smakebit. 

DIVERGENT - SMAKEBIT PÅ SØNDAG 


Forfatter: Veronica Roth
Utgivelsesår: 2011 

Jeg holder på med bok Divergent skrevet av Veronica Roth og har kommet godt over halvveis. Er fortsatt ikke helt enig med meg selv hva jeg synes om den, men den begynner å vokse på meg, littegranne. 

Divergent handler om Beatrice, som senere i boken endrer navn til Tris. Hun lever i et samfunn hvor alle tilhører en spesiel faction, og den tilhørigheten er viktigere enn familiebånd. Det finnes fem forskjellige factions, men Beatrice er spesiell, hun har ikke tilhørigheten til bare en slik som de andre, hun er Divergent, noe som hun får forklart at er farlig å være. Hun er nød til å gjøre valg som endrer hele livet hennes. 

Utdrag  

"I don't think. I just bend my knees and jump. The air howls in my ears as the ground surges toward me, growing and expanding, or I surge toward the ground, my heart pounding so fast it hurts, every muscle in my body tensing as the falling sensation drags at my stomach. The hole surrounds me and I drop into darkness."

- Har du lest Divergent? 

- Kunne du tenke deg å lese Divergent? 



Bokomtale: Coraline av Neil Gaiman.

Jeg starta på denne boka i går, og ble ferdig i dag. Det er en kort bok, men allikevel herlig. Her kommer omtale. 

CORALINE 

 Forfatter: Neil Gaiman.
Utgivelsesår: 2002.

Handling: Coraline handler (naturligvis) om Coraline som bor med foreldrene sine i en leilighet. I leiligheten over dem bor en rar mann med et musesirkus og i leiligheten under bor Miss Spinks og Miss Forcible. I leiligheten ved siden av Coralines bor det ingen, men det er imedlertidig en dør som tidligere førte inn til denne leiligheten, men nå når man åpner denne døra er det eneste man ser en mursteinsvegg.

Coraline er en oppdager og hun finner foreldrene sine veldig kjedelige, og derfor gjør hun alt hun kan for å lage sin egen moro. En dag hvor hun åpner denne døra, er det plutselig en korridor der og hun gå gjennom den. På den andre siden finner hun sin andre mor og sin andre far. Først blir hun fascinert av dette merkelige universet, men så skjønner hun at det har dype og mørke hemmeligheter og hun ønsker straks hun aldri hadde funnet det. 

Omtale: Jeg så filmen Coraline og bestemte meg for at jeg var nødt til å lese boka. Filmen er herlig, det er en slags barnefilm, men passer godt for voksne fordi den er nifs og fascinerende samtidig. Det er en liten bok, den er lettlest og jeg slukte den vel så og si rått. Neil Gaimans språk er så lett, det flyter, det går rett på sak og det har absolutt ingen overflødige ord. Jeg liker det. 

Beskrivelsene i boka er skumle, de kryper inn under huden, selv med de få ordene Gaiman bruker for å beskrive det. La meg illustrere det med et lite utdrag:

"Coraline stood there, frozen. The thing turned its head until both its black button eyes were pointed straight at her. A mouth opened in the mouthless face, strands of pale stuff sticking to the lips, and a voice that no longer even faintly resembled her father's whispered, «Coraline.»Coraline, Neil Gaiman, side 60.  

Som sagt er det en nifs stemning i hele boka, men det er også spennende. Coraline er en modig heltinne som gjør alt for å få tilbake foreldrene sine, og hun er herlig å lese om.  

Neil Gaiman brukte ti år på å gjøre ferdig denne boka og han beskriver den som en av hans stolteste verk og det skjønner jeg godt.  Han sier selv at barn opplever historien som et eventyr, men den kan gi voksne mareritt og det er derfor dette er en av bøkene han er mest stolt over å ha skrevet. 

Hvis noen har en litt lang togtur foran seg eller noen timer å slå ihjel, så anbefaler jeg å lese denne boka. 

Jeg vil også anbefale å se filmen, den er laget ganske fritt etter boka, men er absolutt en film det er verdt å få med seg. jeg slenger inn traileren. 

- Har du lest Coraline? Eller sett filmen? 

- Er dette en bok du kunne tenke deg å lese? 


To bokomtaler/anbefalinger.

To bokomtaler/anbefalinger av bøker jeg synes er undervurdert og altfor lite lest

KAPTEN BLÅBJØRNS 13 OG ET HALVT LIV

Forfatter: Walter Moers. 
Utgivelsesår: 1999
Norsk forlag: Cappelen Damm
Norsk oversetter: Erik Krogstad.  

Handling: Kaptein Blåbjørns 13 og et halvt liv handler så klart om Kaptein Blåbjørn. En blåbjørn har 27 liv og denne boken beskriver de første 13 og et halvt livene. Det er mye rart Kaptein Blåbjørn møter på i løpet av disse livene, blant annet pjattbølger, vesener med syv hjerner, kjemper og han må komme seg gjennom flere dimensjoner. 

Omtale: Jeg elsker denne boka, rett og slett. Det kan virke som det er en barnebok, men den består av 688 sider og passer like godt for ungdom og unge voksne. Den er proppfull av fantasi, energi og spenning. Den inneholder også flere illustrasjoner. Det er nå ganske lenge siden jeg leste den, men jeg vet med sikkerhet at jeg har lyst til å lese den igjen og at jeg skal skaffe meg et eksemplar som skal stå i bokhylla mi her hjemme. Jeg anbefaler denne til alle som liker litt skrudde fantasybøker som nesten renner over med fantasi. Herlig bok, jeg skjønner ikke hvorfor ikke fler har lest den. 


ABARAT

Forfatter: Clive Barker. 
Utgivelsesår: 1987
Norsk forlag: Cappelen Damm
Norsk oversetter: Cecilie Winger

Handling: Abarat handler om Candy Qvakkenholt som bor i verdens kjedeligste by, kyllingbyen. Alt hun ønsker er å komme seg langt vekk, og ønsket hennes blir oppfylt. Hun havner i øyriket Abarat, hvor hver øy representerer en time i døgnet. I Abarat bor det mange merkelige skapninger, blant annet Jon Rakker som har mange ekstra hoder hengende på hodet. Men Abarat er ikke bare et fredelig sted, på Midnattsøya bor Kristoffer Kadaver, den onde midnattfyrsten.

Omtale: Dette er også en bok jeg liker veldig godt, den har alt jeg liker i en bok, fantastiske steder, morsomme skapninger og også denne boka drypper av fantasi. Den inneholder også illustrasjoner slik som Kapten Blåbjørns 13 og et halvt liv. Dette er også en bok jeg definitivt skal lese igjen en dag, jeg husker hvordan jeg ble helt oppslukt i dette universet og helt fascinert av Kristoffer Kadaver (Fantastisk navn). Flere burde lese denne! 

Begge disse bøkene er starten på serier, og jeg irriterer meg over at jeg ikke har fått lest de andre bøkene i serien, men de er ikke de enkleste å få tak i, men en dag skal jeg garantert få lest fortsettelsene.  


Ny blogg, nytt miljø, hjelp?

I forrige innlegg presenterte jeg meg selv, nå tenker jeg å presentere bloggen min og spørre andre bokbloggere om hjelp.

I forbindelse med det, har jeg kokt sammen noen spørsmål jeg blir utrolig på for hvis noen gidder å svare på dem: 

Hva gjør en bokblogg bra? 
Er det noen faste spalter en bokblogg bør ha?
Er det noen andre tips dere bokbloggere vil gi meg? 

Jeg blir evig takknemlig for alle tilbakemeldinger og tips jeg kan få!

Jeg må også takke for en varm velkomst inne på Norske Bokbloggers-facebookside og her på bloggen! 

Jeg har også klart å lage en facebookside til denne bloggen og den kan bli funnet >>>her<<<

Jeg har også en twitterkonto, den kan bli funnet >>>her<<<. Har du en twitterkonto? Jeg vil gjerne følge deg!


Hvem er jeg?

Dette er en ny blogg dedikert til bøkenes verden og mitt bidrag til bokbloggmiljøet som jeg veldig gjerne har lyst til å bli en del av. Jeg har lenge vært en skyggedeltager i dette miljøet, hvor jeg bare har lest blogger, blitt inspirert til å lese bøker andre har anmeldt, men nå vil jeg også være med på moroa. 

Jeg leste ekstremt mye når jeg var mindre, men når jeg ble litt større mistet jeg litt interessen, blant annet fordi det var så mye annet som skjedde og jeg følte ikke jeg hadde energien til å lese mellom skole, jobb, venner og trening. Tiden i mellom brukte jeg da på meningsløse tv-serier eller annet som krever null hjernekapasitet eller engasjement. Jeg stoppet ikke å lese, jeg bare leste betydelig mindre. 

Nå vil jeg gjerne begynne å lese slik jeg leste før, sluke bok etter bok etter bok, for jeg elsker å lese. 

Så, siden dette er en ny blogg i et nytt miljø, tenker jeg å introdusere meg selv. Hvem er Plastdrage? 

Slik ser Plastdrage ut: 


Dette er min internettidentitet. 

Jeg er utdannet ninja, jobber som skolisse og spiller symaskin i det lokale bandet. Jeg sitter for det meste inne og leker brunost, og er egentlig så lite interessant som en plastdrage kan være. Jeg har tre venner jeg stoler på, hvor en av dem egentlig bare er en hybelkanin.

Jeg har mista troa på både ekte lykke og julenissen, som på en måte er en og samme ting. Jeg klager altfor mye til å bo i verdens beste land og er verdensmester i å ødelegge pc-er, tv-er og mobiler bare ved å se på dem. 

Jeg har ingen spesielle evner, jeg klarer ikke tegne, synge, spille ordentlige instrumenter, strikke syltetøy, stå på hendene, ta på dynetrekk eller sykle opp ned på en trehjulssykler mens jeg pusser tenna. Altså sånne ting som man burde være god i for å overleve i dagens samfunn.

Men jeg liker å lese og jeg liker å skrive, dette er mine to store lidenskaper i verden og hadde jeg hatt like mye å leve for som et dolokk. Det eneste jeg tenker på når jeg er på do, står i dusjen, lager mat, spiser, sitter på bussen, vanner blomster, ser på tv, skriver kjedelige ting om meg selv, tar ut av oppvaskmaskinen er hva det neste jeg kommer til å skrive eller lese er. (Ok, jeg løy litt, jeg vanner aldri blomster, jeg ser på dem vri seg i smerte helt til de endelig visner og dør.

Mitt eneste ønske i hele verden er å bli forfatter. Hvis man da har tatt bort muligheten til å gå på trollmannskole, bli med Gandalf på eventyr eller å aldri bli voksen. 

Jeg er mest tilfreds når jeg sitter med en god bok og en kopp te. Når jeg tilslutt blir voksen skal mitt liv bestå av å lese og å skrive bøker. Det står skrevet i stjernene, sånn er det. 

Hvem er du?


The Hunger Games: Catching Fire

ADVARSEL: Spoiler hvis man ikke har lest bok 1 i serien The Hunger Games. 

 Vaskelapp hentet fra goodreads

"Sparks are igniting, flames are spreading and the Capitol wants revenge.

Against all odds, Katniss has won the Hunger Games. She and fellow District 12 tribute Peeta Mellark are miraculously still alive. Katniss should be relieved, happy even. After all, she has returned to her family and longtime friend, Gale. Yet nothing is the way Katniss wishes it to be. Gale holds her at an icy distance. Peeta has turned his back on her completely. And there are whispers of a rebellion against the Capitol - a rebellion that Katniss and Peeta may have helped create.

Much to her shock, Katniss has fueled an unrest she's afraid she cannot stop. And what scares her even more is that she's not entirely convinced she should try. As time draws near for Katniss and Peeta to visit the districts on the Capitol's cruel Victory Tour, the stakes are higher than ever. If they can't prove, without a shadow of a doubt, that they are lost in their love for each other, the consequences will be horrifying.

In Catching Fire, the second novel of the Hunger Games trilogy, Suzanne Collins continues the story of Katniss Everdeen, testing her more than ever before...and surprising readers at every turn"

Nå er det en god stund siden jeg leste den første boka, men jeg husker at jeg likte den veldig godt og gledet meg til å lese neste, men jeg hadde en liten bekymring i bakhodet, hvordan skal forfatteren klare å gjøre dette spennende nok, uten at det blir for likt første boka? 

Etter å ha lest denne, må jeg si at hun både lykkes og mislykkes. Jeg er glad i universet Suzanne Collins har bygget opp, det er et litt ekkelt, men troverdig univers. Jeg likte nok første del av boka bedre enn jeg likte den siste delen, første del hadde litt mer av den magien første bok hadde og litt mer overraskende elemter som gir mening. 

Det er en del overraskelser i siste del også, men disse blir på en måte litt for... urealistisk for min smak. Det virker på meg som at første del av boka nesten er skrevet av noen andre enn siste delen. 

Det som trekker mest ned ved denne boka er slutten, som også er litt for urealistisk. Ja, det er en sci-fi bok, men det betyr ikke at det kan være litt logikk til det som skjer eller at leseren ikke føler seg lurt for en løsning, jeg følte slutten ble litt for enkel. 

En annen ting som trekker ned er gjentagelse og at Katniss gjennom hele boken er forberedt på å bli drept, og dette føles litt for sutrete for sånn som jeg vil at Katniss skal være. 

Uansett, selv alle disse tingene jeg synes trekker ned vil jeg si at Catching Fire er en av de bedre bøkene, ikke en bok jeg kommer til å lese igjen, men en bok jeg trivdes med å lese. (Eller høre på, siden jeg hadde den på lydbok.) 

Jeg kommer til å gi alle bøker jeg anmelder poeng på en skala fra 1 til 10 og om jeg vil anbefale andre å lese den. 

Catching Fire får 6/10, fordi den har noen mangler, men er alt i alt en spennende bok. 

Og jeg vil anbefale andre å lese både denne og The Hunger Games. Jeg skal også lese bok nummer tre i serien om ikke så altfor lenge, håper den klarer å leve opp til forventningene!  


Plastdragebok





For å endre profiltekst: gå i malene dine, let frem denne teksten og deretter endre den.

Bla i bloggen



 



GRATISDESIGN AV



hits